Amming er ein fin ting hvis en får det til.
Ett stress uten like hvis ikke.
Tulla mi har ikke vært så flink til og ta bryst.
Har stressa mye for og få det til.
Og endelig følte jeg at det gikk bra og at jeg hadde nok melk.
Men da viser det seg at hun legger ikke på seg.
Så jeg må begynne og gi flaske med Nan i tillegg.
Hvorfor skal en så enkel ting som amming være så vanskelig
Vil så gjerne få det til, men er veldig nærme og bare gi opp.
Amming, pumping, flaske og koking av utstyr tar på kreftene. Og alt dette til hvert måltid .
Synes gleden over barnet drukner i alt stresset.
Vil ikkke ha det sånn.
Ønsker ikke og sitte igjen om ett år og tenke at di første mnd. av livet hennes bare var utmattende.
Fagpersonell anbefale at jeg fortsetter å amme litt.
Vil jo amme fullt, er derfor jeg fortsetter.
Pluss at det er ett stort nederlag og ikke få det til ordentlig.
Har ett stort dilemma foran meg.
Skal jenta mi ha en utslitt og nedtrygt mamma, men få i seg noen få edle dråper morsmelk.
Eller skal hun være god og mett, vokse og legge på seg.
Bli en flaske unge uten den viktige morsmelka.
Men med en mamma som har krefter til og nyte kvert øyeblikk med henne.
Har litt tenking foran meg.
Heidi..
